It's A Wonderful Life

I disse juletider er det på sin plass å snakke om den ultimate julefilmen, nemlig Frank Capras It's A Wonderful Life fra 1946. Jeg og min bedre halvdel har tradisjon å se denne filmen hver jul, og den blir bedre og bedre for hver gang. It's A Wonderful Life er basert på novellen The Greatest Gift, og filmen var en kommersiell flopp da den opprinnelig gikk på kino. Selv om den var nominert til 5 Oscar vant den ingen. Men opp gjennom årene har den blitt ekstremt populær, og er nå en elsket julefilm over store deler av verden.

Filmen handler om George Bailey (spilt av den alltid fantastiske James Stewart) som gjennom hele livet har hatt ett ønske: å reise fra småbyen han bor i og oppleve verden. Men da hans far, som eier den lille banken Bailey Building and Loan, dør brått og uventet, må George bli igjen for å ordne opp. Stadige hindringer gjør at han aldri får oppfylt drømmen sin, og dette driver ham til tanker om selvmord. Det er da engelen Clarence (Henry Travers) dukker opp, og viser George hvordan livet hans ville vært dersom han aldri var blitt født. Dette er en nokså enkel gjenfortelling av filmens utgangspunkt. Mer vil jeg ikke fortelle, da dette vil ødelegge for dem som ønsker å se den selv (det bør dere gjøre).

Filmen er regissert av Frank Capra, som står bak flere berømte filmer som Mr. Smith Goes to Washington (1939), It Happened One Night (1934) og Arsenic and Old Lace (1944). På 1930- og 40-tallet var han en av de absolutt mest kjente regissørene i Hollywood, og publikum skal visstnok ha flokket seg for å se filmer regissert av ham. Filmene hans representerer en heller sjelden vri: publikum møtte ikke opp for å se filmen på grunn av filmstjernene, men på grunn av regissøren. Dette fremstår blant annet tydelig på filmens plakat, hvor Frank Capra står skrevet med store bokstaver over filmens tittel, hvor navnet på den mest kjente skuespilleren vanligvis står på plakater fra den tiden.

Selv om filmen definitivt er et hjertevarmende drama, inneholder den elementer fra den sjangeren Frank Capra  kanskje er mest kjent for, nemlig den såkalte "screwball komedien". Disse scenen finner sted før hovedpersonens far dør, når drømmene hans fremdeles er i live. Filmen viser oss hvor glad og sjarmerende George Bailey egentlig er, før flere uheldige handlinger finner sted som bryter ham ned.



Det blir vanskelig å fortelle mer om filmen uten å ødelegge handlingen. Dette er en film som bør oppleves, spesielt nå som det er jul. Historien er kanskje enkel og lite komplisert, men det er en vakker film og et mesterverk av en film som er morsom og rørende. Fantastiske skuespillerprestasjoner skader jo heller ikke. Dersom du får sjansen til å se denne, så grip den. Du vil garantert ikke angre!