Some Like It Hot

The American Film Institute kåret Some Like It Hot (1959) til den beste amerikanske komedien gjennom tidene. Dette er en ære filmen fortjener, i alle fall i min ydmyke mening. Filmen er regissert av den alltid fantastiske Billy Wilder, mannen bak blant annet Sunset Blvd (1950), The Apartment (1960) og Double Indemnity (1944). I hovedrollene finner vi Marilyn Monroe, Tony Curtis og, min personlige favoritt, Jack Lemmon. Some Like It Hot er en nyinspilling av den franske filmen Fanfare d'Amour fra 1935, men Billy Wilders versjon inneholder mange nye deler, og historien er forskjellig fra den franske selv om hovedelementet er det samme.

I begynnelsen av filmen finner vi de to kameratene Joe (Tony Curtis) og Jerry (Jack Lemmon). De to er musikere, men sliter med å få oppdrag og de begynner å gå tom for penger. Da man ikke skulle tro at ting kunne bli så mye verre blir de uheldigvis vitne til et mafiaopprør, og unnslipper så vidt med livet i behold. Kameratene ser bare en vei ut av problemene sine: de må kle seg som damer og slå seg sammen med et rent dameorkester som er på vei til Florida. Her treffer de den rebelske, men vakre, Sugar (Marilyn Monroe) som naturligvis vekker kameratenes interesse. Med mafiaen i hælene, må Joe og Jerry klare å overbevise resten av orkesteret om at de faktisk er damer og de lever seg skikkelig inn i rollene sine.



Forviklinger oppstår naturligvis, og filmen utvikler seg til å bli en komisk perle av misforståelser, innuendo og slapstick. Den kan kanskje klassifiseres som en romantisk komedie, men den er definitivt ulik de fleste andre lignende filmer. Dette kommer naturligvis av at hovedpersonene tilbringer store deler av filmen forkledd som det motsatte kjønn, og det er dette som er kilden til mye av komedien. Det er også en veldig seksuelt ladet film, mye på grunn av Marilyn Monroes mer eller mindre dristige antrekk. Men i forhold til dagens filmer er dette en utrolig tam film med hensyn til dette, og det meste er hinting og innuendo.

En av filmens sterkeste sider er dialogen, som er skarp og vittig. Tony Curtis og spesielt Jack Lemmon er fantastiske til å bruke ansiktsuttrykk, og skuespillet er det ingenting å si på. Marilyn Monroe overbeviser også. Mange sitter kanskje med inntrykk av at hun var en skuespiller som ble berømt på grunn av utseende sitt og ingenting annet, men faktum er at hun er veldig dyktig. Hun skal derimot ha vært usedvanlig vanskelig å jobbe med og regissør Billy Wilder skal ha vært utrolig irritert over hennes oppførsel. Hun brukte blant annet 59 opptak på å si "where's the bourbon?" i en scene. Etter at produksjonen var ferdig var Wilder så forbannet på henne at hun ikke ble invitert til festen resten av skuespillerne og crewet hadde.

På grunn av sitt utfordrende innhold var filmen både kontroversiell og spennende for publikum. Når de prøveviste filmen for et utvalgt publikum, reiste flere av dem seg og forlot salen og mente det var en uanstendig og dårlig film. Da Billy Wilder ble konfrontert med dette og spurt hva han ville endre i filmen, svarte han bare "Why, nothing. This is a very funny movie and I believe in it just as it is". Ingen kan si at mannen ikke hadde selvtillit og tro på sitt eget arbeid. Dette sier også litt om hvordan filmskaping har endret seg med tiden. I dagens Hollywood er det utenkelig at en regissør får bestemme hvordan den endelige filmen skal være. Det er det produsentene og studiosjefene som bestemmer nå, for å maksimere profitten. Katolikkene var heller ikke overbevist over filmen og dens innhold, og Some Like It Hot er en av få amerikanske filmer som har blitt stemplet som "Condemned" av the Roman Catholic Legion of Decency.

Uavhengig av hva katolikkene måtte mene, er dette en av filmhistoriens skatter. Det er en komedie som fungerer på alle nivåer. Den er både hysterisk morsom og dramatisk på en gang. Tony Curtis og Jack Lemmon er hovedgrunnen til at filmen fungerer så perfekt som den gjør, kombinert med regissør Billy Wilders filmskapende talent selvfølgelig. Personlig er kanskje dette min favorittkomedie, og en av mine favorittfilmer gjennom tidene. Se den.