Touch of Evil

Ah, film noir. En fantastisk sjanger, som i rette hender kan føre til mesterverk. Double Indemnity (1944) og The Maltese Falcon (1941) er eksempler på dette. Kjennetegn på film noir er bruken av svart-hvitt (begrepet "film noir" er fransk og betyr "svart film"), skygger og en generelt truende og sleazy stemning. Historiene dreier seg gjerne om kriminalitet og korrupsjon, ofte med en mandig og tøff detektiv eller politimann i hovedrollen. Touch of Evil (1958) er en av de siste filmene som kommer innunder film noir sjangerens klassiske periode, som varte fra begynnelsen av 1940-tallet til slutten av 1950-tallet. Filmen er uten tvil noe av det beste sjangeren har å tilby.

Kort fortalt handler filmen om den meksikanse politimannen Ramon Vargas (spilt av Charlton Heston) som må avbryte bryllupsreisen da en amerikansk forretningsmann blir myrdet da bilen hans eksploderer. Bilbomben ble plassert på den meksikanske siden av grensen mellom de to landene, og Vargas blir på denne måten trukket inn i saken. For å gjøre vondt verre dukker den tvilsomme, ekstremt overvektige og utspekulerte politikaptein Hank Quinlan opp (spilt til perfeksjon av legenden Orson Welles) for å skape problemer for Vargas. I tillegg blir hans kone (Janet Leigh) kidnappet av en lokal gangster. Historien spinner herfra ut i et virvarr av korrupsjon, vold, intriger og overraskende vendinger.

I tillegg til å spille en stor rolle i filmen, er Orson Welles også filmens regissør. Han beviser nok en gang at han er minst like dyktig bak kamera som foran. Filmen er stilistisk og mørk, og enkelte av scenene er både forstyrrende og fascinerende i sin blanding av mørk humor og sjokkerende vold. Den er også teknisk nyskapende, og særlig berømt er filmens åpningsscene: en 3 minutter lang uavbrutt sekvens filmet ved hjelp av en kran.



Skuespillerprestasjonene er det heller ingenting å si på. Orson Welles' Hank Quinlan er avskyelig og korrupt, men han har en karisma som gjør det vanskelig å ta øynene vekk fra ham. Et valg jeg stusser litt ved er Charlton Heston som en meksikansk politimann; han hverken ser eller høres meksikansk ut.
Det foregikk også drama bak kulissene. Filmstudioet Universal var ikke fornøyd med Welles' ferdige versjon av filmen, og spilte inn nye scener og fjernet andre uten at Welles var klar over dette (det er i alle fall det Orsen Welles selv har hevdet). I 1998 ble det utgitt en ny verjson av filmen som var redigert og klippet etter notater etterlatt av Welles. Dette regnes som den definitive versjonen, og er den som kommer nærmest hans originale visjon og er den jeg har sett personlig.

For den som liker film noir, Orson Welles eller ganske enkelt et godt mysterium vil nok denne filmen falle i smak. Den er vågal, utfordrende, spennende, mørk og urovekkende - akkurat som god film noir bør være!